Vendepunktet vi ikke visste at...

NOSYTTEN · ARENDALSUKA 2026

Vendepunktet vi ikke visste at vi sto i

Et tilbakeblikk fra 2050 på Arendalsuka 2026

Av: daglig leder og prosjektleder, Anne Jorunn Ravndal

Kirkekjelleren i Arendal, 11. august 2026. Et panel på tolv mennesker er bedt om å snakke om sin egen samtid som om den allerede var historie.

Moderator Kjell Olav Rugset åpnet ikke med en agenda, men med en tidsreise. «Velkommen skal dere være til 2050», sa han — og la deretter vekk både robotene og månereisene. Det var 2026 vi skulle snakke om, med tre spørsmål på bordet:

  • Hva lyktes vi med?
  • Hva ventet vi for lenge med?
  • Hva var vendepunktet som faktisk endret retningen?

Grepet gjorde noe med rommet. Sett fra 2050 slutter nåtiden å være en diskusjon om hva som er mulig. Den blir en diskusjon om hva du kommer til å bli målt på.

Sosial inkludering: Fra ambisjon til handling – NOsyttens panelsamtale under Arendalsuka 11. august 2026, med hovedinnleder Ulf Andersen (NAV), statssekretær Line Eldring, moderator Kjell Olav Rugset og representanter fra Specsavers, Orkla, Asker Produkt, Sisters in Business, Asker kommune og Stiftelsen VI. Foto: NOsytten

Tallene som ikke lot seg forhandle med

Statistikksjef i NAV, Ulf Andersen, hadde ingen visjoner å selge. Han hadde en befolkningspyramide som gradvis mister formen sin: i 2050 er nesten hver fjerde innbygger over 66 år, mot 17 prosent i 2026. Tydeligst ble det i forsørgerbrøken:

4,8 yrkesaktive per person over 67 i 2010.  · 3,6 i 2026.  · 2,8 i 2040.  · 2,5 i 2050.

Men Andersens egentlige poeng snudde hele premisset: Norge manglet ikke folk. Bedre oppvekstvilkår, færre som faller ut etter helseutfordringer, flere inkludert fra utenforskapet og senere avgang fra arbeidslivet utgjorde til sammen over 200 000 sysselsatte. Løsningen lå i vår egen befolkning — hos mennesker som allerede var her, og som sto utenfor.

Fra veldedighet til forretning

Nina Kleppe, administrerende direktør i Specsavers Norge, beskrev vendepunktet i eget selskap. Det kom ikke da de ble mer idealistiske, men da spørsmålet endret seg — fra om inkludering var riktig, til om det var mulig å lykkes uten.

Læringen kom fra mennesker, ikke teorier. Hun fortalte om Jan, som hadde stått utenfor arbeidslivet med en autoimmun sykdom, og som gjennom NAV og Orbit Arena fikk en mulighet hos Specsavers på Jessheim. Ikke veldedighet — men noen som så kompetanse der andre først så et hull i CV-en.

«Flere virksomheter sluttet å spørre: Hva koster inkludering? Og begynte å spørre: Hva koster det å la mennesker bli stående utenfor?»

Nina Kleppe, adm. direktør, Specsavers Norge

Brobyggerne og innkjøpsmakten

Så slapp moderatoren til dem som gjør jobben hver dag. Magnus Berger fra Asker Produkt pekte på ressursen vi hadde, men ikke brukte: arbeidsinkluderingsbedriftene, med kompetanse bygget opp gjennom tiår i hele landet. Jannicke Stadaas fra Sisters in Business flyttet på selve premisset — så lenge oppgaven ble definert som å gjøre mennesker klare for arbeidslivet, lå hele ansvaret hos den som sto utenfor.

Men uansett hvor gode brobyggerne er, avgjøres hverdagen deres av hvem som kjøper. Tommy Hesthem fra Asker kommune svarte fra innsiden av apparatet, og svaret var påfallende udramatisk: vendepunktet var ingen reform og ingen ny lov, men dagen inkludering ble et konkret krav knyttet til leveransen.

Bjørnar Erikstad fra Stiftelsen VI løftet blikket fra arbeidsmarkedet til samfunnet — til tilhørighet, deltakelse og like muligheter, det som ikke lar seg måle i kroner.

Sosial bærekraft som konkurransefortrinn i offentlige anskaffelser – No17

Vendepunktsrunden

Til slutt hentet Rugset panelet tilbake til 2026, med spørsmålet hele timen hadde bygget mot: Gi ett konkret valg vi må ta i 2026, for at 2050 skal si at vi tok ansvar. Én setning hver.

«I en fremtid som vil være dominert av teknologi og usikkerhet, er det viktig at vi skaper arbeidsplasser der flere mennesker kan lykkes, da søkelys på det menneskelige og mangfold vil vise seg å være en av de sterkeste driverne for motstandsdyktighet, innovasjon og vekst.»

Anita Marie Gilje Housham, VP Sustainability – Human Rights & Social, Orkla ASA

«Ved å skape arbeidsplasser der ulike mennesker får mulighet til å bidra, utvikle seg og lykkes, kan vi bygge et arbeidsliv som ikke bare tilpasser seg endring, men som også driver den fremover. Mangfold og et sterkt fokus på mennesket vil være avgjørende for å skape motstandsdyktighet, fremme innovasjon og legge grunnlaget for bærekraftig vekst.»

Nina Kleppe, adm. direktør, Specsavers Norge

«Offentlige og private aktører skal tørre å satse på sosial bærekraft gjennom å støtte og bruke alle landets arbeidsinkluderingsbedrifter i høyere grad — det er mye læring å hente fra beste praksis.»

Magnus Berger, daglig leder, Asker Produkt AS

«Vendepunktet kom da vi i offentlige anskaffelser som en naturlig ting faktisk begynte å kjøpe med inkludering som et konkret krav knyttet til leveransene.»

Tommy Hestem, rådgiver anskaffelser, Asker kommune

«I 2026 innførte vi setningen i alle lederutviklingsprogram: Hvordan kan vi som arbeidsgiver legge til rette for deg, slik at du kan levere like bra som de andre.»

Bjørnar Erikstad, daglig leder, Stiftelsen VI

Og så kom setningen som ble stående igjen i rommet:

«I 2026 viste vi at sosial inkludering ikke handler om å gjøre mennesker klare for arbeidslivet — men om å gjøre arbeidslivet klart for menneskene.»

Jannicke Stadaas, daglig leder, Sisters in Business

Der ligger hele forskjellen mellom et tiltak og en omstilling.

Lite prat og mye handling – No17

Hva ledere bør ta med seg

Statssekretær Line Eldring (Ap) fikk siste ord, og tok tidsreisen personlig: i 2050 er hun 87 år. Hun uttrykte at hun er mektig imponert over arbeidet bedriftene i NOsytten gjør innen arbeidsinkludering — og samtalen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet fortsetter til høsten.

Tre spørsmål å ta med inn i eget lederteam:

  • Hvor mange stillinger kan besettes av kompetanse vi i dag ikke ser etter?
  • Hva koster det oss at mennesker står utenfor? Regnet i rekruttering, ubesatte stillinger og turnover — ikke i godvilje.
  • Stiller våre egne anskaffelser krav til sosial bærekraft — eller overlater vi den jobben til det offentlige?

I 2050 kommer ingen til å spørre hvilke ambisjoner vi hadde i 2026. De kommer til å spørre hvilke valg vi tok.

«Sosial inkludering: Fra ambisjon til handling» ble arrangert av NOsytten (NO17 Bedriftsnettverket) under Arendalsuka 11. august 2026. Moderator: Kjell Olav Rugset. Tallgrunnlag: NAV og SSBs befolkningsframskrivinger 2026, hovedalternativet.

Vil din virksomhet være med i det neste kapittelet? Ta kontakt med med oss.