«Lite prat og mye handling»
Anne Jorunn Ravndal, daglig leder i NOsytten, i samtale med styreleder Liv Tveter om motivasjon, nettverksbygging og bærekraft.
Liv Tveter er administrerende direktør i Kinnarps Norge og styreleder i NOsytten. Med lang erfaring innen ledelse er hun tydelig på hvorfor nettverk som NOsytten er verdifulle – både for virksomheten, de ansatte og samfunnet rundt oss.
Fra styremedlem til styreleder
Du satt to år som styremedlem i NOsytten før du fikk spørsmål om å overta styreledervervet. Hva fikk deg til å si ja?
-Jeg måtte ta en liten tenkepause, men svaret falt på et ja. Motivasjonen in for å ta denne typen verv er kampen for at bærekraft skal bli normalen i næringslivet, og kampen mot grønnvasking, både i næringslivet og i det offentlige.
Et nettverk som er på
Hva gir det Kinnarps å delta aktivt i NOsytten-nettverket?
– NOsytten er et nettverk som er på, og som greier å konkretisere et komplekst fagområde som bærekraft gjennom prosjekter og fagdager. Å delta aktivt gir faglig påfyll, men det skaper også et samfunnsengasjement i hele Kinnarps-organisasjonen.
– For meg er NOsytten også en brobygger mellom ulike fagområder og perspektiver – ut av siloene og tenke helhet. For selv om nettverket er et fagnettverk innen bærekraft, er det også et businessnettverk. Vi som jobber med bærekraftig forretningsutvikling, ønsker å inngå forretningsavtaler med selskaper som jobber med de samme temaene. Kinnarps har allerede inngått flere forretningsavtaler med selskaper som er partnere i NOsytten-nettverket, blant annet GammelNok og Plantefryd. Gjennom denne typen nettverk skapes det gode relasjoner gjennom prosjektarbeid og fagdager. Det er i grunnen lite prat og mye handling, det liker jeg.
Engasjement som smitter
Hvordan merker dere engasjementet blant de ansatte?
– Når ansatte er med på en fagdag der for eksempel offentlige innkjøp er temaet, blir det prat i etterkant, også sammen med kundene våre. Det samme skjer når de ansatte er med på stillehavsøstersdugnader: Interessen for Oslofjorden og nærnaturen øker, og vi finner et felles tema som er viktig, og som også skaper engasjement inn i selve jobben vår, et samfunnsengasjement som gjør arbeidsdagen mer meningsfull og lærerik.
Inspirasjonen fra UWC Atlantic
Hvor kommer dette engasjementet for å koble arbeid og samfunn fra?
– Jeg fikk inspirasjon til å koble arbeid og samfunnsengasjement gjennom to år på UWC Atlantic i Wales. Der lærte jeg at utdanning, og arbeid, handler om mer enn fag: Det handler om å finne sin selvfølelse og sitt formål, og om å gjøre en forskjell i andres liv og i verden.
(UWC Atlantic er en internasjonal skole i Sør-Wales for studenter i alderen 16–19 år, som kommer fra over 150 land for å bo, studere og lære sammen. Skolen ble etablert i 1962. I dag omfatter bevegelsen 18 skoler verden over, dedikert til å forene kulturer og land gjennom utdanning. Kilde: UWC Atlantic.)
People, planet, profit – i en urolig verden
Hvordan påvirker dagens geopolitiske situasjon arbeidet med bærekraft?
– Geopolitiske konflikter utfordrer Parisavtalen på mange områder, men vi må ikke gi opp. Verden vi lever i nå utfordrer også tradisjonell økonomisk tankegang – at det enkelte land og kontinent skal produsere det de er best på, og at handelen mellom landene i seg selv er en fin måte å opprettholde dialog og gode geopolitiske samarbeid på. I dag handler det mest om beredskap, om hvordan vi skal håndtere mulige konflikter, og om cybersikkerhet og angrepene vi utsettes for.
– Det jeg undrer meg mest over, er inkongruensen mellom det som blir sagt og det som faktisk blir gjort. Etisk handel påpeker at handelen med Kina øker, til tross for at myndighetene, både norske og i EU, appellerer til mer produksjon i Europa, slik at vi opprettholder både arbeidsplasser, selvforsyning og beredskap. Det er viktig at vi blir mer bevisste på valgene vi tar, og at vi kobler arbeidet med beredskap, totalforsvarsåret og bærekraft.
Arbeidsplassen – vår tids fellesarena
Hvorfor bør både ledere og ansatte delta i nettverk som NOsytten?
– I nettverket møtes samfunnsengasjement og forretning, hyggelige folk og mye mer, samtidig som du øker egen kompetanse gjennom å dele kunnskap og drøfte problemstillinger med andre ledere. På mange måter er arbeidsplassen blitt vår tids fellesarena, der vi både produserer og sosialiseres som voksne. For mange er arbeidsplassen den eneste kontakten med andre mennesker og med det som skjer i samfunnet. Derfor er det ekstra viktig at vi som ledere oppmuntrer til og deltar sammen med våre ansatte i ulike aktiviteter, som for eksempel stillehavsøstersdugnader. Vi er en del av et større hele, og kontakten med samfunnet rundt oss kan gjerne gå via jobben.
Truer ikke dette bunnlinja?
Økonomi og bunnlinje er viktig, kan denne typen engasjement true bunnlinja?
– Nei, heller tvert imot. Engasjement leder til mer business og høyere bunnlinje. Engasjement er driveren i ethvert selskap, og KPI-ene, eller målingene, gir oss resultatene av vårt engasjement.
Bærekraft siden 1942
Hvordan jobber Kinnarps med bærekraft og sirkularitet?
– Kinnarps har valgt å øke produksjonen i Europa. Bærekraftfilosofien har vært der siden oppstarten i 1942 – en tid da det var mangel på ressurser i Europa. Tanken om gjenbruk og sirkularitet har alltid vært med oss, men det er først de seneste årene vi har tatt i bruk begrepene bærekraft og sirkularitet. Nå kan vi for fullt tilby sirkulære produkter – vi designer møbler for sirkularitet og gjenbruk, slik at bærekraft er med fra vugge til vugge i hele produksjonskjeden. Og selvfølgelig stiller vi de samme kravene til våre underleverandører.
– På produksjonsanleggene våre har vi greid å kombinere håndsøm med automatisering, og en mangfoldstankegang i hele verdikjeden. Vi gir folk som står utenfor arbeidslivet en mulighet til å komme inn via produksjonen, der de lærer språk gjennom arbeid og får tilgang til det svenske samfunnet gjennom mentorordninger i bedriften – og ansatte som stiller opp som mentorfamilier. Det er ganske imponerende hvordan Kinnarps i Sverige jobber for integrering av flyktninger.
Fra Oslofjorden til offentlige innkjøp
At NOsytten kan flytte bærekraft fra ord til handling, er ikke en påstand uten dekning. Da nettverket etablerte Oslofjordprosjektet i 2023, gikk partnere fra ulike sektorer sammen om en felles miljøutfordring og skapte konkrete resultater der mange hadde stått fast alene. Det ble en av nettverkets store suksesshistorier – og en mal for hvordan NOsytten jobber. Oslofjorden og sirkulærøkonomi er fortsatt et satsingsområde for nettverket, og arbeidet fortsetter med full styrke.
Samtidig tar daglig leder Anne Jorunn Ravndal, styreleder Liv Tveter og et styre med bred kompetanse fatt på neste kapittel – med den sosiale bunnlinjen i sentrum.
Hva gleder du deg mest til som styreleder fremover?
– Det blir ekstra stas å etablere et nytt prosjekt der vi løfter sosial bærekraft inn i offentlige innkjøp. NOsytten har fått støtte fra Akershus fylkeskommune, og Asker kommune stiller som pilotkommune.
Bakteppet er alvorlig: Nav-tall viser at 18,6 prosent av innbyggerne i Akershus mellom 20 og 66 år står utenfor arbeid og utdanning, og stadig flere unge havner i utenforskap.
– Vi som næringsliv kan gjøre mer for å inkludere flere. Alle trenger ikke de samme egenskapene, vi må tørre å gi folk en mulighet, og tørre å bli målt på det. Samarbeid mellom det offentlige og det private er kjernen. Offentlige innkjøp kan bli en skikkelig driver for arbeidsinkludering: både næringsliv og det offentlige kan måles på de samme KPI-ene, og det kan vektlegges i innkjøp.
Slik knytter prosjektene sammen hele fortellingen om NOsytten: et nettverk som ikke nøyer seg med å snakke om bærekraft, men som gjør den målbar, enten det gjelder en fjord, en sirkulær verdikjede eller et menneske på vei inn i arbeidslivet.