Sporbarhetsteknologi som gjør det enklere å oppfylle EUs bærekraftskrav
Hvordan kan bedrifter møte EUs krav til digitale produktpass og andre bærekrafts regler, uten å drukne i kompleksitet og kostnader? Grunnlegger og CEO, Repasdo, Sara Rakstang, har svaret, og teknologien som gjør det mulig.
Hva er et digitale produktpass?
Innenfor EU blir digitale produktpass (DPP) snart obligatoriske for en rekke produkter. Hensikten er å gjøre hele produktets livsløp transparent – fra råvare til resirkulering.
Det betyr at selskaper må kartlegge leverandørene sine, spore, autentisere og håndtere data langs hele forsyningskjeden med et teknologisk rammeverk som digital produktpass.
Et digitalt produktpass inneholder blant annet:
- informasjon om materialkomposisjon og opprinnelse
- data om holdbarhet, reparerbarhet og oppgraderbarhet
- instruksjoner for bruk, vedlikehold og reparasjon
- informasjon om avhending og resirkulering ved slutten av livssyklusen
Informasjonen må være tilgjengelig for både forbrukere, myndigheter og andre aktører i verdikjeden, gjennom unike koder som QR, RFID eller NFC.
For mange selskaper kan dette virke som en enorm oppgave. Verdikjeder er ofte globale, komplekse og lite oversiktlige.
Transparens i forsyningskjeden er fortsatt den største utfordringen for selskaper som ønsker å bli mer bærekraftige, sier Rakstang.
Fra BMW-salg til ekspertise i bærekraftig forsyningskjeden
Rakstang har inngående forståelse for globale forsyningskjeder, etter å ha hatt ansvar for B2B- og B2G-ettersalgsforsyningskjeder i oljesektoren i Midtøsten og hos BMW i Tyskland. Hun ble født i Iran og utdannet seg der til ingeniør innen IT og elektronikk, før hun flyttet til Norge sammen med sin norske ektemann i 2018.
I Norge ble hun raskt leder i Dolphitech, der hun bidro til å bygge et selskap fra prototype til opp og gående produkt og salg.
Men etter noen år ønsket hun å bruke sin erfaring på en ny måte. Hun innså at selv om små og mellomstore bedrifter utgjør 99,8 % av alle selskapene i EU, hadde de fleste ikke råd til de dyre teknologiløsningene for forsyningskjeden.
Skal vi lykkes med grønn omstilling og digital transparens, må løsningene være tilgjengelige, fleksible og økonomisk gjennomførbare for SMB-segmentet – ikke bare for de store aktørene, mener hun.
Det var bakgrunnen for at jeg startet Repasdo, forteller hun.
I 2021, midt under koronakrisen, registrerte hun idéen sin om å gjøre forsyningskjeder mer transparente gjennom MIT Bootcamp. Senere grunnla hun selskapet Respasdo, oppkalt etter kjerneprinsippene i sirkulærøkonomien: gjenbruk, reparasjon, resirkulering, bytte og donasjon.
Den første runden i 2023 med investeringer kom fra to familiefond. I 2024 fikk hun First Seed som investor, som er eid av SpareBank Innlandet. Investeringen var gjennomført av Skagerak Kapital på vegne av First Seed. Repassdos teknologiprodukt, Repass, hadde en startverdsettelse på 30 millioner kroner.
Ansiktet som nøkkel til et mer inkluderende samfunn – No17
Repass: En kostnadseffektiv teknologi for alle?
Tidligere var det entusiasme rundt “Blockchain” som en effektiv sporbarhetsteknologi. Problemet var at det var kostbart og krevde avanserte ressurser.
Rakstang så også muligheten til å bytte til en annen teknologi. Resultatet ble en digital plattform som samler og deler data på en enkel, fleksibel og kostnadseffektiv måte.
Repass Plattformen kan:
- kartlegge hele verdikjeden
- koble sammen data fra innkjøp, produksjon, engros, detaljhandel og kundeopplevelse
- presentere informasjon i ulike formater
- fungere sømløst uten å kreve endringer i kundenes eksisterende systemers
Fremoverlente selskaper ser at en åpen og transparent verdikjede sparer ressurser, reduserer kostnader og gir verdifull innsikt i hele produktets livssyklus, sier Rakstang.
Derfor valgte vi Nosytten- nettverket (No17)
For Rakstang handler bærekraft om mer enn å følge regelverket – det er et spørsmål om verdier og langsiktig ansvar.
Jeg så hvordan bærekraftsreguleringer kunne bli en byrde, men også et strategisk verktøy for de som klarte å utnytte dem, sier Rakstang.
Men for å gjøre bærekraft til en strategisk fordel, trenger vi mer dialog mellom alle interessenter. Hun mener at dialogen må føres på tvers av bransjer og samfunnsaktører.
Jeg tror No17- nettverket tar diskusjonene til skjæringspunktet mellom politikk, næringsliv og teknologi. For en startup som vår fungerer nettverket som et inkubator-miljø, sier hun.
- Sara Rakstang ble intervjuet av Nivedita Prabhu på vegne av Nosytten-nettverket