Offentlig sektor må måle sosial påvirkning for å skape effektive løsninger

Regjeringer og bedrifter over hele verden investerer i sosiale programmer, men hvordan kan de være sikre på at disse initiativene faktisk gjør en forskjell? Under en nylig paneldiskusjon om sosial bærekraft, arrangert av Nosytten nettverket var eksperter fra ulike bransjer – inkludert detaljhandel og impact-investeringer – enige om at det ikke er nok å bare spore statistikk som antall ansatte med funksjonsnedsettelser eller mottakere av offentlige støtteordninger. For å skape reell endring må både offentlig og privat sektor måle sosial påvirkning på en effektiv måte.

– Offentlig sektor var opprinnelig motvillig til å måle sosial påvirkning, men gjennom samarbeid med blant annet impact-investorer har de begynt å ta i bruk konsepter som «sosiale effekter» sier Katinka Greve Leiner, direktør for Ferd Sosiale Entreprenører (FSE).

Økonomisk press tvinger frem nye løsninger

Ettersom budsjettene strammer seg til, ser lokale myndigheter seg nødt til å utforske nye løsninger, og i Norge har det oppstått flere samarbeid mellom offentlige aktører og sosiale entreprenører. Likevel påpeker Leiner at kommuner ofte viser lite interesse for eksterne innovasjoner og heller stoler på sine eksisterende systemer – selv når det finnes bevis for at det er rom for forbedring.

Mangler mekanismer for innovasjon

– Jeg skjønner at dette ikke er så enkelt, for mange offentlige aktører mangler mekanismer for å vurdere andre alternative løsninger opp mot sine egne, samt kompetanse på hvordan innlemme løsninger fra eksterne aktører inn i egne systemer, påpeker Leiner.

Behov for måling og vilje til endring

– Vi har opplevd at kommuner som ikke målte effekten av tjenestene sine, ble de overrasket over det vi sammen fant ut om tilbudet da vi begynte å måle effekt, for eksempel hvor mange som ikke fikk tjenester de burde hatt. Men fordi det offentlige ikke er satt opp for å ta høy risiko, er de tilbakeholdne med å engasjere aktører på nye måter, forklarer Leiner. – Likevel, med økende økonomiske utfordringer, trenger kommunene de besparelsene sosiale entreprenører kan gi dem mer enn noen gang.

Bærekraftsrapportering: Nøkkelen til konkurransekraft i offentlige anbud? – No17

En brobygger mellom offentlig og privat sektor

Med en bakgrunn innen politikk og lederroller i organisasjoner som Innovasjon Norge, vet Leiner litt om hva som kreves for å bygge bro mellom offentlig og privat sektor. I 15 år har hun ledet FSE og kjempet for finansielle modeller som går lengre enn rene tilskudd, slik at sosiale entreprenører kan skalere opp virksomhetene sine. «Jeg har selv som politiker bevilget støtte til ideelle organisasjoner som leverte strålende resultater med disse midlene, uten at det gjorde at vi kunne gi dem noe mer penger. De løsningene som faktisk fungerer godt må få muligheten til å vokse og nå enda flere mennesker, uansett om de er funnet opp i det offentlige eller private.»

Ferds satsing på sosialt entreprenørskap

Ferd, et av Norges største privateide selskaper, med en investeringsportefølje på over 45 milliarder kroner, var den første aktøren i landet som engasjerte seg i sosialt entreprenørskap. Selv om FSE bare utgjør én prosent av Ferds investeringer, har det gitt gode resultater – blant annet ved å redusere skolefrafall og øke arbeidsdeltakelsen blant marginaliserte grupper.

En helhetlig tilnærming til sosial effekt

FSE kombinerer finansielle investeringer, forretningskompetanse og nettverk for å hjelpe sosiale virksomheter med å vokse uten å gå på kompromiss med sitt oppdrag. Sammen med Ferds impact-investeringer, som finansierer grønne løsninger, primært gjennom fond, viser FSE hvordan selskaper kan innlemme sosiale og miljømessige hensyn – det som kalles «triple bottom line».

Mangfold og sosial inkludering i arbeidslivet: En nødvendighet for fremtidens bedrifter – No17

Veien videre for sosialt entreprenørskap

I dette intervjuet med Nivedita Prabhu diskuterer Leiner utfordringene og fremtiden for sosialt entreprenørskap i Norge, samt hvordan FSE balanserer økonomisk bærekraft med målbare sosiale resultater. Bedrifter som investerer i sosial inkludering, kan hente verdifulle lærdommer fra hennes tilnærming.

Du har ledet Ferds portefølje innen sosialt entreprenørskap i 15 år. Hvordan har den utviklet seg?

Vi startet i 2009 og hadde i løpet av et par år 10 selskaper i porteføljen vår. I dag har vi fortsatt rundt10 selskap, men også investeringer i fond og effektkontrakter – og investeringsstrategien vår har endret seg. I begynnelsen ga vi tilskudd til oppstartsbedrifter, og fornyet finansieringen basert på resultatene deres. Over tid utviklet selskapene og markedet seg og vi kunne flytte oss til mer etablerte selskaper med bevist markedsgrunnlag og et tydelig skaleringspotensial. Vi er en impact-investor som også samarbeider tett med stiftelser og bruker tilskudd som verktøy i utvalgte prosjekter.

Impact Startup – akselerator for sosiale entreprenører

For tidligfase sosiale entreprenører etablerte vi akseleratoren Impact Startup i 2018, hvor de får hjelp til forretningsutvikling og kontakt med investorer. Så langt har de jobbet med over 500 startups og bidratt til mange gode skaleringsreiser.

I tillegg til tilskudd har vi diversifisert investeringsmodellene våre. I noen tilfeller konverterer vi tilskudd til egenkapital, og vi investerer også i effektkontrakter (også kalt utfallskontrakter eller impact-obligasjoner) og fond.

Effektkontrakter – finansiering basert på resultater

Effekt-kontrakter er en annen innovativ tilnærming til finansiering av sosial effekt. Her finansierer vi en sosial løsning for å oppnå et spesifikt resultat for en samarbeidspartner, med tilbakebetaling basert på suksess. For eksempel samarbeider vi med Fremtid Forsikring som har et økende antall kunder på uføretrygd. Vi identifiserte sammen en sosial entreprenør som kunne hjelpe disse individene tilbake til et mer aktivt liv og arbeidsliv. Ferd betaler den sosiale entreprenøren (FROG-programmet fra lyk-z&døtre) for aktiviteten, og Fremtid betaler oss for hver person som lykkes. Det er et høyrisikoprosjekt, med store sosiale gevinster om vi lykkes. Jo flere vi får inn i arbeidslivet, desto mer reduseres velferdskostnadene også for Norge.

Regional investering – Oslo initiativet

Vi investerer også regionalt, som gjennom Oslo-initiativet, hvor vi jobber med lokale organisasjoner, entreprenører og stiftelser for å skape arbeidsplasser, bedre skoleoppmøte og fremme meningsfulle fritidsaktiviteter. Siden 2022 har initiativet støttet 20 organisasjoner som jobber godt rundt unge talenter på Ellingsrud, Romsås og Stovner.

Hvordan definerer og måler dere suksess i de sosiale investeringene deres?

Suksess betyr å overgå våre sosiale påvirkningsmål. Vi ønsker at selskapene vi investerer i, skal vokse både sosialt og økonomisk, og vise at de har et bærekraftig marked – det vi kaller dobbel bunnlinje.

For å måle påvirkning bruker vi et system for effektmåling og styring, scorecards og internasjonale referansepunkter. Vi har lært mye gjennom å delta på Said Business School’s Impact Measurement Program, fra Impact Europe og Social Value UK

Hvilke utfordringer møter sosiale entreprenører når de skal skalere, og hvordan hjelper Ferd Sosiale Entreprenører dem?

For alle entreprenører er det å nå frem til kundene sine og få en pris man kan leve av helt avgjørende. Å operere som en liten og privat aktør i en sterk velferdsstat gir unike utfordringer som våre europeiske kolleger ikke nødvendigvis opplever. I Norge antar vi at alle har et sikkerhetsnett – men i realiteten faller noen utenfor. For eksempel unge mennesker som verken mottar støtte, er i utdanning eller arbeid, og som fort blir usynlige for det offentlige. Å identifisere og støtte disse ungdommene er komplisert. Det store spørsmålet er: Hvem skal ta ansvaret for å få kontakt med dem, og hvem bestemmer og betaler for den aktiviteten de trenger?

I mange land tar enkelte veldedige organisasjoner eller stiftelser dette ansvaret, men i Norge forventer vi at de offentlige velferdssystemene ordner opp. Foreløpig ser vi imidlertid ingen systematisk tilnærming til å håndtere denne utfordringen. Da kan det fort dukke opp sosiale entreprenører som forsøker å hjelpe med sine løsninger – uten at betalingsviljen for disse tjenestene nødvendigvis følger med.

Det kan være krevende å navigere i kommunale systemer

Sosiale entreprenører må også navigere i kommunale systemer, som kan være enig i at de trenger nye løsninger, men ofte er konsensusdrevne. Timing og posisjonering er avgjørende – hvis man kontakter feil person, kan et prosjekt bli blokkert. Å bygge relasjoner og tilpasse løsninger til offentlige prioriteringer er essensielt, men også utrolig krevende når hver ny kommune krever helt forskjellige tilnærminger og løsninger. Norge er et svært mangfoldig land med få sentralstyrte løsninger.

Hva er de største utfordringene innen impact-investeringer i Norge i dag?

Først og fremst at mange ikke kjenner til muligheten for å investere for å få sosiale resultater. Det gjør at kapitaltilgangen kan være vanskelig for sosiale selskap. I tillegg er markedet krevende fordi offentlig sektor mangler mekanismer for å innlemme tjenesteløsninger fra privat sektor. Selskapene opplever dem ofte som motvillige til å omfavne innovasjon og de måler ofte ikke effekten av sine egne tiltak. Først nylig har vi sett at noen har begynt å ta i bruk metoder for sosial effektmåling.

Hvordan sosial bærekraft former fremtidens arbeidsplasser – No17

Hvor ser du de største mulighetene for meningsfull endring?

Kommuner med økonomiske utfordringer er nødt til å finne nye arbeidsmetoder. Dette skaper muligheter for innovative løsninger – hvis de er åpne for endring og samarbeid med lokale entreprenører, lokale stiftelser, næringsliv og andre engasjerte aktører.

For reell fremgang må kommuner omfavne åpen innovasjon, være transparente om utfordringene sine og være villige til å måle effekt. Bare ved å identifisere mangler og samarbeide med de beste løsningene kan de skape reell endring.

Artikkelforfatter: Nivedita Prabhu på vegne av Nosytten-nettverket.