EU får aktsomhetslov!
I siste liten klarte EUs medlemsland å bli enige om CSDDD-direktivet. Store virksomheter blir nå forpliktet til å gjennomføre miljø- og menneskerettighetsvurderinger i egen virksomhet og i sine verdikjeder. Millioner av mennesker vil nyte godt av at håndhevelsen av menneskerettighetene. Spesielt dem som er utsatt for moderne slaveri og andre ofre for uaktsomhet og misbruk av bedrifter. Ansvarlige selskaper vil også dra nytte av like konkurransevilkår og bedrifter vil endelig bli mer engasjert i kampen mot klimaendringer – skriver Siri Engesæth leder for bærekraft og kommunikasjon i Factlines AS, i denne artikkelen for No17.
Det er ikke mange som driver virksomhet i dag som ikke har et digitalt regnskapsprogram. Det er heller ikke mange som ikke har kvalitetsprosesser for å sikre gode prosedyrer og gode forsikringer for mulig risiko virksomheten er utsatt for. Kanskje tiden er inne for å ta steget videre med en ESG-programvare?
CSDDD står for Corporate Sustainability Due Diligence Directive.
Due diligence betyr her aktsomhetsvurderinger av samme type som vi har blitt kjent med gjennom den norske åpenhetsloven, og innebærer at FN’s veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter for første gang blir kodifisert i EU-lovgivningen. Formålet med direktivet er å endre virksomheters adferd ved å kreve åpenhet. Det er fantastisk!
I Norge har vi åpenhetsloven, eller Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som den egentlig heter. Flere EU-medlemsland har allerede lignende lovverk, men de fleste har manglet tilstrekkelig lovdekning for å kunne håndheve etterlevelsen. Nå etableres et harmonisert juridisk rammeverk i EU med grunnlag i CSDDD-direktivet, noe som sikrer like konkurransevilkår samtidig som det øker åpenheten og ansvarligheten ved å innlemme menneskerettigheter og miljøhensyn i selskapsstyring, både i og utenfor Europa.
Kravene til aktivitet som direktivet stiller til virksomhetene ligner i stor grad på prosesskravene i den norske åpenhetsloven; å identifisere, forebygge, redusere og stoppe potensielle og faktiske negative påvirkninger. Her gjelder det ikke bare på menneskerettigheter, som barnearbeid og utnyttelse av arbeidskraft, men også på miljøet, inkludert spørsmål som forurensning og avskoging. I tillegg blir virksomheter som ikke allerede er pålagt å vedta og iverksette overgangsplaner for å redusere virksomhetens klimapåvirkning, og tilpasse forretningsmodell og strategi med bærekrafts- og klimamål, pålagt dette av CSDDD-direktivet.
Hva blir så kravene etter CSDDD?
Selskaper med omsetning over €450 mill og mer enn 1000 ansatte må:
1. Innlemme aktsomhetsvurderinger i sine i interne retningslinjer.
2. Identifisere faktiske eller potensielle negative innvirkninger på menneskerettigheter og miljø.
3. Forebygge og redusere potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og miljø.
4. Få slutt på faktiske uønskede påvirkninger og minimere omfanget.
5. Etablere og vedlikeholde en intern klageprosedyre.
6. Overvåke effektiviteten av aktsomhetsarbeidet sitt.
7. Offentlig kommunisere tiltakene som iverksettes for å lukke avvik (rapporteringsplikt).
8. Vedta en plan for å sikre at forretningsmodellen og strategien til selskapet er forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi og med begrensning av global oppvarming til 1,5 °C i tråd med Parisavtalen (som de kan regne ut med EU-taksonomien)
9. Gå i dialog og aktivere handelspartnere, både opp- og nedstrøms i verdikjeden.
Hva skjer om en virksomhet ikke følger direktivet?
Medlemsstatene må selv fastsette straff for brudd på nasjonale lover som virker sammen med direktivets bestemmelser. I henhold til CSDDD-teksten må straffen være effektiv, forholdsmessig og avskrekkende, og omfatte både økonomiske sanksjoner og «name and shame»-tiltak.
Pengegebyrer fastsettes basert på selskapets globale nettoomsetning, med en maksimal straffegrense satt til minimum 5 % av selskapets globale nettoomsetning fra det foregående regnskapsåret. Medlemsstatene kan også vedta strengere nasjonale tiltak.
Er dette rimelige krav?
Millioner av mennesker vil nyte godt av at håndhevelsen av menneskerettighetene. Spesielt dem som er utsatt for moderne slaveri og andre ofre for uaktsomhet og misbruk av bedrifter. Ansvarlige selskaper vil også dra nytte av like konkurransevilkår og bedrifter vil endelig bli mer engasjert i kampen mot klimaendringer.
I Norge har vi åpenhetsloven som ved lov krever at bedriftene skal bidra til å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det er viktig å merke seg at dette ikke er et krav om at alt skal være perfekt. Det er et krav om at du skal avdekke risiko og at din virksomhet skal ha en prosess for forbedring. Bedriftene skal kontrollere leverandører, og avdekke risiko og brudd på etiske lovverk. Det skal for eksempel ikke være knyttet tvangs- og barnearbeid til produksjonsprosesser.
I Factlines har vi jobbet med å lage programvare for bærekraftsarbeid i leverandørkjedene i over 10 år, og vi har in-house kompetanse på fagfeltet. Løsningene våre er laget spesielt for å kunne identifisere og følge opp leverandørkjeden, men også gjøre kalkuleringer for EUs taksonomi.
Det er ikke mange som driver virksomhet i dag som ikke har et digitalt regnskapsprogram. Det er heller ikke mange som ikke har kvalitetsprosesser for å sikre gode prosedyrer og gode forsikringer for potensiell risiko virksomheten er utsatt for. Kanskje tiden er inne for å ta steget videre med en ESG-programvare?
Factlines AS er partner i No17 https://www.no17.no/partnere/
Kontaktinformasjon til Factlines på telefon 48203000 / epost: [email protected]
Vil du kontakte Siri Engesæth direkte, ta kontakt på: +4790114675