Åpenhetsloven: Veien til transparens i leverandørkjeder
Åpenhetsloven innfører nye krav til næringslivet, noe som dannet grunnlaget for en engasjert panelsamtale under vårt fagmøte i Forum for offentlige anskaffelser 14. november. Panelsamtalen belyste hvordan gjennomføringen av loven både byr på utfordringer og åpner for nye muligheter. Selv om offentlig sektor i stor grad faller utenfor lovens direkte virkeområde, ble det diskutert hvordan økt åpenhet og systematiske aktsomhetsvurderinger kan fremme bærekraft og transparens i både privat og offentlig sektor.
Forbrukertilsynets rolle og lovens krav
Innledningsvis belyste Sarah Sunde fra Forbrukertilsynet lovens overordnede målsettinger:
- Veiledning og informasjon: Forbrukertilsynet skal informere og veilede virksomheter om pliktene under Åpenhetsloven, som inkluderer en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer.
- Krav til private aktører: Virksomheter som har plikter etter Åpenhetsloven forventes å utføre aktsomhetsvurderinger og redegjøre for og svare på informasjonskrav om disse, mens offentlig sektor for det meste ikke omfattes av de samme pliktene.
- Rapporteringskrav: Minstekravene til redegjørelser tydeliggjør ansvaret for selskaper, men stiller også krav til oppfølging og ressurser.
Panelsamtale: Nøkkelpunkter og utfordringer
- Implementering av Åpenhetsloven:
- Sarah Sunde: Påpekte at offentlig sektor har plikter etter anskaffelsesloven til å fremme respekt for menneskerettigheter ved anskaffelse, og oppfordrer de til å bruke verktøyene i Åpenhetsloven for å få informasjon om hvordan leverandører jobber med dette.
- Espen D. Nicolaysen (Oslo kommune): Beskrev hvordan Oslo kommune benytter egne risikoanalyser for å vurdere leverandører, spesielt innen høyrisikoprodukter som møbler, medisinsk utstyr, mat, it og tekstiler.
- Liv Tveter (Kinnarps Norge): Fremhevet utfordringen med å få informasjon fra leverandører. Kun 48 % av Kinnarps’ leverandører besvarte spørreundersøkelser knyttet til risiko og Åpenhetsloven i 2023.
- Suksesskriterier og utfordringer:
- Espen D. Nicolaysen: Aktsomhetsvurderinger brukes som et verktøy for å sikre menneskerettigheter, men komplekse leverandørkjeder og mange avtaler gjør dette krevende.
- Tommy Hestem (Asker kommune): Trakk frem behovet for ressurser og tid til oppfølging, spesielt med risikoanalyser for produkter fra land utenfor Europa.
- Liv Tveter: Understreket at færre leverandører og langsiktig arbeid gir bedre oversikt, men mange leverandører svarer fortsatt ikke på undersøkelser, noe som svekker transparensen.
- Leverandøroppfølging:
- Det er behov for å stille krav om aktsomhetsvurderinger fra leverandører, men flere aktører etterlyste en kultur der det er akseptabelt å rapportere om dårlig praksis.
- Forbrukertilsynet: Oppfordret til at åpenhetskrav innlemmes naturlig i den daglige driften hos selskaper.
- Ressursmangel og kompleksitet:
- Ressursmangel og mangel på rutiner utfordrer arbeidet med risikoanalyser, spesielt i leverandørkjeder utenfor Europa, hvor ulike lovgivninger og mangel på transparens gjør oppfølging krevende.
- Offentlige anskaffelser:
- Selv om offentlig sektor ikke er direkte omfattet av Åpenhetsloven, benytter aktører som Oslo kommune verktøy som Factlines og risikoanalyser for å styrke transparensen.
- Nicolaysen oppfordret offentlige aktører til å ta langsiktige grep for å gjøre prosessene mer åpne og transparente.
Oppsummering: Veien videre
Panelsamtalen tydeliggjorde at Åpenhetsloven allerede har skapt positiv endring, men det gjenstår arbeid for å realisere dens fulle mulighet. Tre hovedbudskap peker fremover:
- Åpenhetsloven gir drahjelp: Leverandører blir mer responsive, men det er fortsatt mange som unnlater å svare på undersøkelser.
- Høyrisiko og prioritering: Produkter som møbler og tekstiler krever bedre systemer og verktøy for å sikre transparens.
- Samarbeid og langsiktig arbeid: Både privat og offentlig sektor må innlemme aktsomhetsvurderinger i sine rutiner for å styrke menneskerettigheter og bærekraft.
Som Sarah Sunde oppsummerte:
“Åpenhetsloven handler ikke bare om å oppfylle krav – det handler om å skape en kultur for transparens og bærekraftig praksis.”
Panelsamtalen understreket at veien videre krever bedre verktøy, mer ressurser og tydeligere forventninger – ikke bare til leverandører, men også til aktørene som skal sikre en mer åpen og bærekraftig verdikjede. Offentlige og private aktører må stå sammen for å realisere Åpenhetslovens mål.
Moderator for panelsamtalen: Gründer og bærekraftsansvarlig i Factlines AS, Siri Engesæth
Artikkelforfatter: Daglig leder i Nosytten, Anne Jorunn Ravndal (15.desember 2024)
Åpenhetsloven: Nødvendig for ansvarlighet, men en mulig byrde for småbedrifter?
Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022, har som mål å sikre respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i næringslivet. Selv om loven pålegger større selskaper å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge risiko i verdikjeden og rapportere om dette, vil den indirekte påvirke små og mellomstore bedrifter som ikke er direkte underlagt loven. Selv om loven fremmer ansvarlighet, kan den også være krevende for mindre aktører.
Fagmøte i Forum for offentlige innkjøp – No17
Påvirkning på små og mellomstore bedrifter
Et viktig spørsmål er hvordan Åpenhetsloven påvirker konkurranseevnen til små og mellomstore bedrifter. Kravene til aktsomhetsvurderinger og rapportering kan være ressurskrevende, og mindre bedrifter risikerer å bli konkurransehemmet hvis de ikke klarer å oppfylle lovens krav. Dette kan svekke deres posisjon, spesielt i konkurransen med større aktører som har flere ressurser. For at loven skal fremme rettferdig konkurranse, må det finnes tiltak som gjør det enklere for små bedrifter å følge opp.
Selskaper som opererer i globale markeder kan dessuten møte tøffere konkurranse fra aktører i land uten lignende krav, som kan tilby lavere priser og raskere leveranser.
Konsekvenser av brudd på loven
Å unnlate å følge Åpenhetsloven kan få alvorlige konsekvenser, både økonomisk og omdømmemessig. Et selskap ble nylig ilagt en bot på 450 000 kroner for brudd på loven, og navnet deres ble også offentliggjort av Forbrukertilsynet i sosiale medier, noe som ytterligere svekket omdømmet. Dette viser at brudd på loven ikke bare medfører økonomiske kostnader, men også kan skade selskapets rykte. Tross alt, hvem ønsker å handle med selskaper som aktivt konkurrer i markedet ved bruk av barnearbeid, eller andre brudd på menneskerettighetene?
Forbrukertilsynet har fattet vedtak om brudd på åpenhetsloven – Forbrukertilsynet
Fordeler ved Åpenhetsloven
Vi mener at Åpenhetsloven har flere fordeler enn ulemper:
- Styrket omdømme: Selskaper som aktivt jobber med åpenhet, kan styrke sitt omdømme og tiltrekke seg etisk bevisste kunder og investorer. Å ikke følge loven kan skade både omdømme og økonomi, som eksempelet med selskapet som ble ilagt bot viser.
- Forbedret risikostyring: Aktsomhetsvurderinger gir bedrifter bedre innsikt i risikoer knyttet til menneskerettighetsbrudd og arbeidsforhold i verdikjeden. Dette kan bidra til å forhindre omdømmeskader eller juridiske problemer, samtidig som det gir grunnlag for langsiktig vekst og forbedret kontroll over leverandørkjeder.
- Offentlige innkjøp som konkurransefortrinn: Offentlige anbud kan gi selskaper som overholder Åpenhetsloven et konkurransefortrinn. De som oppfyller kravene, kan kvalifisere for offentlige kontrakter. For at dette skal fungere effektivt, er det viktig å etablere rutiner for etterkontroll, slik at konkurransen forblir rettferdig.
Vil Staten ta grep for å løfte fremtidens virksomheter? Vi etterspør retning og handling! – Anbud365
Ansvar og utfordringer: Åpenhetsloven mellom insentiver og krav
Åpenhetsloven er et viktig steg mot et mer ansvarlig næringsliv, men den medfører også utfordringer, spesielt for små og mellomstore bedrifter. For at loven skal fungere som et konkurransefortrinn, må selskapene innlemme etisk praksis i sine forretningsstrategier og se verdien av åpenhet. Samtidig må myndighetene vurdere tiltak som kan redusere byrden for mindre aktører, slik at de kan delta i konkurransen på lik linje med større selskaper. Offentlige innkjøp kan være en viktig arena for å belønne ansvarlige selskaper, men det krever tydelige krav og etterkontroll for å sikre rettferdig konkurranse.
Åpenhetsloven – hva betyr endringene for større virksomheter? | Factlines news
Artikkelforfatter: Daglig leder i Nosytten, Anne Jorunn Ravndal ( 28.oktober 2024)
Vi ønsker en spisset S-velkommen!
Sosial dumping og menneskerettigheter står høyt på agendaen i ny åpenhetslov som trer i kraft i 2022. Regjeringen varsler tøffe grep mot de useriøse aktørene, og gode støtteordninger for et næringsliv i omlegging. Om 15 år vil Norge mangle 20.000 fagfolk i bygg og anlegg, og NAV rapporterer om mangel på kompetanse i flere bransjer. Målet med åpenhetsloven er å gjøre arbeidslivet mer transparent, og godt for et mangfold av mennesker.
Loven skal sikre tilgang til informasjon om de ulike virksomheter i offentlige innkjøp. Sikre tilgang til informasjon til investorer, i ESG rapportering og til forbrukerne.
Diskriminering og trakassering på arbeidsplassen angår oss alle!
Lovverket skjerpes; Statens ansvar er å beskytte menneskerettighetene og næringslivet har et eget ansvar for å respektere menneske-rettighetene.
Åpenhetsloven skal bidra til at Norge etterlever bærekraftsmål nr. 8 – anstendig arbeid for alle og økonomisk vekst. Mål nr.12 ansvarlig forbruk og produksjon. Lovverket skal blant annet forhindre trakassering og diskriminering på arbeidsplassen, sosial dumping, barnearbeid og gi forbrukerne større innsyn i hele verdikjeden. Åpenhetsloven tar utgangspunkt i anbefalinger av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og OECDs retningslinjer for internasjonale selskaper.
Åpenhetsloven
«Vi skal stille opp for næringslivet, men også stille krav til næringslivet. Når vi er villige til å ta i bruk flere virkemidler for å hjelpe næringslivet gjennom omstillingen, så kan vi også ha større forventninger om hvordan man skal opptre,» sier næringsminister Vestre (intervju i Dagbladet, 13.11.2021)
Åpenhetsloven som trer i kraft fra 01.juli 2022 har som målsetting å sette menneskerettighetene enda høyere på agendaen i norsk næringsliv. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende rettigheter, anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. EU jobber med en egen taksonomi for sosial bærekraft.
Det er også verdt å merke seg at EU tar til orde for en langt større verktøykasse for å sikre etterlevelse enn åpenhetsloven i sin nåværende form. Ekskludering fra offentlige anbudsprosesser og mulighet til å innføre importforbud på varer når det er konstatert rettighetsbrudd i produksjonen er blant virkemidlene EU ser for seg. Det vil da gi ytterligere føringer for hvordan norsk lovgivning og næringslivets etterlevelse av menneskerettigheter skal se ut.
Loven gjelder for større virksomheter i Norge
Loven skal sikre tilgang til informasjon om de ulike virksomheter i offentlige innkjøp. Sikre tilgang til informasjon til investorer, i ESG rapportering, og til forbrukerne. Loven vil i første rekke omhandle større virksomheter, men det anbefales at alle selskaper, uavhengig av størrelse setter seg inn i det nye regelverket.
Med større virksomheter som hører hjemme i Norge og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge. To av tre følgende vilkår legges til grunn:
Salgsinntekt: Nok 70 millioner
Balansesum: Nok 35 millioner
Gjennomsnitt antall ansatte: 50
Aktsomhetsvurdering
«Mange bedrifter vil trolig måtte oppdatere risikovurderinger, som er grunnlaget for aktsomhetsvurderingen. Det kan være nødvendig med opplæring i hva forskjellige funksjoners rolle i vurderingene vil være. Her kan samtaler og forberedelser gjøres på forhånd for eksempel i et bedriftsnettverk der man kan samarbeide for å bli mest mulig forberedt før den nye loven trer i kraft» (Prosjektleder i No17, Yngve Bastesen)
Virksomheter som åpenhetsloven gjelder for, har også en plikt til å gjennomføre en aktsomhetsvurdering; bedriften kartlegger, forebygger og begrenser risiko for skade på mennesker, samfunn og miljø forårsaket av egen virksomhet, eller gjennom bedriftens leverandørkjeder og forretningsforbindelser. Det betyr i praksis at hele verdikjeden bestående av underleverandører og forretningsforbindelser vil bli involvert, uavhengig av størrelse og om loven gjelder for dem.
Redegjørelse om aktsomhetsvurdering skal være lett tilgjengelig på bedriftenes nettsider.
Metoder for aktsomhetsvurdering
Aktsomhetsvurderinger skal utføres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor og alvorlighetsgraden av sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Kilde: OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
Hvem skal kontrollere at åpenhetsloven etterleves?
Det viktigste kontroll organet for bedriften er de ansatte. Arbeidet med åpenhet bør inkludere de ansatte gjennom informasjon om loven, kunnskapsdeling og hvordan loven skal håndheves og kommuniseres på bedriftens nettside.
Fra offentlige myndigheter vil Forbrukertilsynet føre tilsyn, og det er fullt mulig at deler av ansvaret for tilsyn legges over på bransjeorganisasjonene.
Kravene til rapportering vil bli skjerpet, og vi oppfordrer ledere til å gjøre seg kjent med loven.
Bedriftsnettverket No17 er pådrivere for en bærekraftig forretningsutvikling.
Vi har satt sosial bærekraft høyt på vår agenda, og flere av våre medlemsbedrifter er tuftet på sosialt entreprenørskap. Flere medlemsbedrifter innen bransjer som, teknologi og produksjon samarbeider med det offentlige for å inkludere flyktninger i arbeidslivet.
Flere medlemsbedrifter er i gang med en dreining over mot bærekraftige forretningsmodeller; sosialt, økonomisk og miljø.
Om oss – No17 Bedriftsnettverket No17 Bærekraftig forretningsutvikling
Ta kontakt med oss for nærmere informasjon om nettverket, bistand i arbeidet med åpenthetsloven, implementering og operasjonalisering av bærekraft i din bedrift.
Artikkelforfatter: Daglig leder i Nosytten, Anne Jorunn Ravndal
Aktuell artikler:
Åpenhetsloven innfører ikke nye krav om aktsomhetsvurderinger – Rett24
Retningslinjer for MNEer – Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (oecd.org)