Vi ønsker en spisset S-velkommen!
Sosial dumping og menneskerettigheter står høyt på agendaen i ny åpenhetslov som trer i kraft i 2022. Regjeringen varsler tøffe grep mot de useriøse aktørene, og gode støtteordninger for et næringsliv i omlegging. Om 15 år vil Norge mangle 20.000 fagfolk i bygg og anlegg, og NAV rapporterer om mangel på kompetanse i flere bransjer. Målet med åpenhetsloven er å gjøre arbeidslivet mer transparent, og godt for et mangfold av mennesker.
Loven skal sikre tilgang til informasjon om de ulike virksomheter i offentlige innkjøp. Sikre tilgang til informasjon til investorer, i ESG rapportering og til forbrukerne.
Diskriminering og trakassering på arbeidsplassen angår oss alle!
Lovverket skjerpes; Statens ansvar er å beskytte menneskerettighetene og næringslivet har et eget ansvar for å respektere menneske-rettighetene.
Åpenhetsloven skal bidra til at Norge etterlever bærekraftsmål nr. 8 – anstendig arbeid for alle og økonomisk vekst. Mål nr.12 ansvarlig forbruk og produksjon. Lovverket skal blant annet forhindre trakassering og diskriminering på arbeidsplassen, sosial dumping, barnearbeid og gi forbrukerne større innsyn i hele verdikjeden. Åpenhetsloven tar utgangspunkt i anbefalinger av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og OECDs retningslinjer for internasjonale selskaper.
Åpenhetsloven
«Vi skal stille opp for næringslivet, men også stille krav til næringslivet. Når vi er villige til å ta i bruk flere virkemidler for å hjelpe næringslivet gjennom omstillingen, så kan vi også ha større forventninger om hvordan man skal opptre,» sier næringsminister Vestre (intervju i Dagbladet, 13.11.2021)
Åpenhetsloven som trer i kraft fra 01.juli 2022 har som målsetting å sette menneskerettighetene enda høyere på agendaen i norsk næringsliv. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende rettigheter, anstendige arbeidsforhold, og sikre allmenheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. EU jobber med en egen taksonomi for sosial bærekraft.
Det er også verdt å merke seg at EU tar til orde for en langt større verktøykasse for å sikre etterlevelse enn åpenhetsloven i sin nåværende form. Ekskludering fra offentlige anbudsprosesser og mulighet til å innføre importforbud på varer når det er konstatert rettighetsbrudd i produksjonen er blant virkemidlene EU ser for seg. Det vil da gi ytterligere føringer for hvordan norsk lovgivning og næringslivets etterlevelse av menneskerettigheter skal se ut.
Loven gjelder for større virksomheter i Norge
Loven skal sikre tilgang til informasjon om de ulike virksomheter i offentlige innkjøp. Sikre tilgang til informasjon til investorer, i ESG rapportering, og til forbrukerne. Loven vil i første rekke omhandle større virksomheter, men det anbefales at alle selskaper, uavhengig av størrelse setter seg inn i det nye regelverket.
Med større virksomheter som hører hjemme i Norge og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven gjelder også for større virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge. To av tre følgende vilkår legges til grunn:
Salgsinntekt: Nok 70 millioner
Balansesum: Nok 35 millioner
Gjennomsnitt antall ansatte: 50
Aktsomhetsvurdering
«Mange bedrifter vil trolig måtte oppdatere risikovurderinger, som er grunnlaget for aktsomhetsvurderingen. Det kan være nødvendig med opplæring i hva forskjellige funksjoners rolle i vurderingene vil være. Her kan samtaler og forberedelser gjøres på forhånd for eksempel i et bedriftsnettverk der man kan samarbeide for å bli mest mulig forberedt før den nye loven trer i kraft» (Prosjektleder i No17, Yngve Bastesen)
Virksomheter som åpenhetsloven gjelder for, har også en plikt til å gjennomføre en aktsomhetsvurdering; bedriften kartlegger, forebygger og begrenser risiko for skade på mennesker, samfunn og miljø forårsaket av egen virksomhet, eller gjennom bedriftens leverandørkjeder og forretningsforbindelser. Det betyr i praksis at hele verdikjeden bestående av underleverandører og forretningsforbindelser vil bli involvert, uavhengig av størrelse og om loven gjelder for dem.
Redegjørelse om aktsomhetsvurdering skal være lett tilgjengelig på bedriftenes nettsider.
Metoder for aktsomhetsvurdering
Aktsomhetsvurderinger skal utføres regelmessig og stå i forhold til virksomhetens størrelse, virksomhetens art, konteksten virksomheten finner sted innenfor og alvorlighetsgraden av sannsynligheten for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Kilde: OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
Hvem skal kontrollere at åpenhetsloven etterleves?
Det viktigste kontroll organet for bedriften er de ansatte. Arbeidet med åpenhet bør inkludere de ansatte gjennom informasjon om loven, kunnskapsdeling og hvordan loven skal håndheves og kommuniseres på bedriftens nettside.
Fra offentlige myndigheter vil Forbrukertilsynet føre tilsyn, og det er fullt mulig at deler av ansvaret for tilsyn legges over på bransjeorganisasjonene.
Kravene til rapportering vil bli skjerpet, og vi oppfordrer ledere til å gjøre seg kjent med loven.
Bedriftsnettverket No17 er pådrivere for en bærekraftig forretningsutvikling.
Vi har satt sosial bærekraft høyt på vår agenda, og flere av våre medlemsbedrifter er tuftet på sosialt entreprenørskap. Flere medlemsbedrifter innen bransjer som, teknologi og produksjon samarbeider med det offentlige for å inkludere flyktninger i arbeidslivet.
Flere medlemsbedrifter er i gang med en dreining over mot bærekraftige forretningsmodeller; sosialt, økonomisk og miljø.
Om oss – No17 Bedriftsnettverket No17 Bærekraftig forretningsutvikling
Ta kontakt med oss for nærmere informasjon om nettverket, bistand i arbeidet med åpenthetsloven, implementering og operasjonalisering av bærekraft i din bedrift.
Artikkel: Daglig leder i Bedriftsnettverket No17, Anne Jorunn Ravndal.
Aktuell artikler:
Åpenhetsloven innfører ikke nye krav om aktsomhetsvurderinger – Rett24
Retningslinjer for MNEer – Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (oecd.org)