Klimatoppmøtet i Glasgow kort oppsummert

Med godkjenning av artikkelforfatter og Footprint AS, publiserer vi artikkel som gjengir de viktigste punktene fra klimatoppmøte i Glasgow.

Klimatoppmøtet i Glasgow kort oppsummert – Fo°tprint (footprint.no)

FNs 26. klimatoppmøte (COP26) ble holdt i Glasgow de to første ukene av november. Møtet var det viktigste siden klimatoppmøtet i 2015, da Paris-avtalen ble inngått. Vår seniorrådgiver Anne Karin Sæther var til stede i Glasgow, og oppsummerer de 5 viktigste punktene fra klimatoppmøtet.

  1. 1,5 grader er det nye hovedmålet

På FNs klimatoppmøte i Paris ble verden enig om å stoppe oppvarmingen godt under 2 grader og helst begrense den til 1,5 grader. Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at 1,5 grader henger i en tynn tråd. I forkant av klimatoppmøtet snakket derfor mange om at det var viktig å «keep one point five alive».

Slutterklæringen fra Glasgow gjør for første gang 1,5 grader – og ikke 2 grader – til det viktigste temperaturmålet i de internasjonale klimaforhandlingene. Det krever en kraftig opptrapping i klimakuttene på kort sikt.

Selv om alle løftene fra Glasgow skulle bli gjennomført, ligger vi an til å komme langt over 1,5 graders oppvarming. Derfor er det store forventninger til hva både klimapolitikken og næringslivet kan levere i årene fremover.

  1. Næringslivet får en større rolle

Det er i stor grad næringslivet som må gjøre jobben når utslippene skal reduseres dramatisk. Glasgow la i praksis et stort press på næringslivet.

Samtidig tok næringslivet selv en aktiv rolle på klimatoppmøtet, med seminarer og møter og lanseringer, der vi så en lang rekke nye koalisjoner og klimaløsninger. Aldri tidligere har næringslivet vært med på å sette sitt preg på et klimatoppmøte i så stor grad. Det kan både forklares med at stadig flere forstår hvilke fremtidige klimakrav som vil bli stilt, og at mange bedrifter ser at det vil gi dem muligheter og nye markeder. Næringslivet har aldri hatt så mange løsninger å vise frem, som på dette klimatoppmøtet.

  1. Netto null blir den nye standarden

Verdens land ble enig om at CO2-utslippene skal ned i «netto null» rundt 2050. For næringslivet betyr det at det vil bli normalt å ha en plan for hvordan man skal komme ned i null utslipp, ikke bare i egen virksomhet, men i hele verdikjeden.

Netto null har ingen klar og omforent definisjon, men ideen er at totalen må være null utslipp. Hvis det skal slippes ut noe som helst av klimagasser, må­ i utgangspunktet naturen eller teknologien fjerne en like stor mengde klimagasser. Risikoen er imidlertid stor for at kompenserende tiltak av ulik kvalitet vil bli tatt i bruk.

  1. Investorene stiller tøffere klimakrav

Finansnæringen blir stadig mer offensiv, og et mye omtalt initiativ som ble lansert på klimatoppmøtet var Glasgow Financial Alliance for Net Zero, ledet an av FN-utsending Mark Carney – tidligere sentralbanksjef i Storbritannia og opphavsmannen til begrepsapparatet rundt økonomisk klimarisiko.

Denne netto null-alliansen består av over 450 organisasjoner fra finanssektoren som lover at deres egne selskaper, utlån og investeringer skal være i tråd med et mål om netto null utslipp.

  1. Ny opptrapping allerede i 2022

I Paris-avtalen fra klimatoppmøtet i 2015 (som fortsatt er den gjeldende internasjonale klimaavtalen) ble det enighet om en jevnlig opptrapping av de nasjonale klimamålene. Denne ambisjonsmekanismen skulle opprinnelig ha en femårssyklus, så den første opptrappingen skulle være i 2020. På grunn av pandemien ble fjorårets klimatoppmøte utsatt til 2021.

I år la dermed de aller fleste land frem nye og mer offensive klimamål. Det ble også en enighet i Glasgow om å øke tempoet, så i stedet for å sende inn nye og mer ambisiøse klimamål i 2025, må landene sende dem inn i løpet av neste år.

I tillegg til alt dette kan mye nedslående nevnes: fra motstand mot å fase ut fossil energi, til mangel på penger til klimatilpasning i fattige land. Derfor får de fremtidige klimatoppmøtene og alle vi som jobber på feltet, nok å gjøre fremover. Samtidig må det understrekes at slutterklæringen fra Glasgow – the Glasgow Climate Pact – var et minste felles multiplum. De aller fleste land har langt større ambisjoner.

Det går utvilsomt bare én vei: Klimagassutslippene skal vekk og den grønne omstillingen skal gjennomføres.

Åpenhetsloven – No17